Bloggverdenen

HEI IGJEN

Egentlig så hadde jeg tenkt å bruke denne bloggen til å skrive om mitt liv, sånne hyggelige ting som er en del av en pensjonist sin hverdag. Slik som baking, blomster, håndarbeid og slikt.

Men - er etter noen måneder med tankevirksomhet, fulgt med litt på hva som skjer i det skjulte rundt om i verden så føler jeg at det er mye mer viktig å skrive om det som skjer.  Hvordan våre menneskerettigheter blir brutt hver eneste dag her i landet.

Jeg vil påpeke at jeg ikke henger ut noen grupper, ingen politiske partier eller enkeltmennesker. 

Om jeg skriver dommere, politikere så refererer jeg ikke til enkeltpersoner men den posisjonen til de som innehar disse yrkene og vervene, og er de som kan gjøre forskjell på liv eller død for mange.

Jeg kommer nok ikke til å skrive hver dag. Grunnen til dette er at jeg må ut og samle informasjon om hva som skjer. Vente på svar fra myndigheter osv.   Men jeg kommer til å ta opp ulike tema.

Jeg har i sommer prøvd å få svar fra forskjellige partier om menneskerettsbrudd i Norge. Når jeg har skrive om konkrete problemer mange opplever så er det ett svar som går igjen.

Jeg siterer " Ja, vi forstår at det kan føles vanskelig, urettferdig, tøft for den det gjelder, men vi kan ikke gå inn å se på hvert enkelt-tilfelle " 

Menneskerettighetene skal gjelde alle, både deg og meg.

Men for myndigheter og andre institusjoner så defineres ikke at disse rettighetene gjelder hvert eneste individ.  DEG og MEG.

Da spør jeg, hvor mange må være rammet og menneskerettsbrudd før politikere er villig til å se hvordan rettsvesenet fungerer? Finansinstitusjoner?  Barnevern? NAV? for å nevne noen.

Må f.eks 50 stk ha opplevd det samme, samtidig på samme sted??  Eller 1000 personer før at det ikke skal kalles enkeltsak?

Ett eksempel:  100 personer opplever lang ventetid hos NAV for at søknad blir behandlet.  Dette på 100 forskjellige steder i Norge, og på 100 forskjellige datoer.  Hvordan kan en få vridd dette til enkeltsaker?? 

Er det på tide å få ett klageorgan der "enkelt-saker" blir tatt alvorlig og gjort noe med? Ett sted der en kunne få hjelp til å skrive klager, sende saker videre i menneskerettsorganisasjoner og lignende.

Få disse sakene belyst i både norske og utenlandske media??

Kanskje vi da hadde kunnet reddet mange liv?

Unngått mange triste skjebner?

Slik det er nå, om noen tør å klage så får en jo svar at de kan ikke blande seg inn i enkeltsaker.

Norske aviser tør heller ikke skrive noe om slike saker.

Ett lite hjertesukk fra en gammel dame og jeg kommer til å skrive litt mer i morgen.

Jeg har samlet sammen endel saker som trenger å komme frem i lyset.